Kan du lade med trefase på 230 V IT-nett?

Tidligere ble det for det meste bygget 230 V IT-nettsystem i Norge, i tillegg til noe 230 V TT-nettsystem i noen områder. Grovt regnet kan vi si at rundt 70% av nettsystemet i Norge er 230 V IT eller TT. De resterende 30% er 400 V TN-nettsystemet, som også er nettsystemet som brukes i Europa.

I Norge, som i resten av Europa, er elbilkontakten Type 2 standard og vi finner den på alle nye elbiler. Denne kontakten ble utviklet av det tyske firmaet Mennekes for over ti år siden, og den er konstruert for 400 V TN-nettsystemet. Selv om 230 V-nettet i Norge var fornuftig sett i et historisk perspektiv, skaper det nå en del standardiseringsproblemer.

Et av områdene vi får problemer på er altså når vi skal lade elbilen, siden ladekontakten vi bruker er konstruert for et annet nettsystem. Selve kontakten vil selvsagt overføre strøm uansett nettsystem. Imidlertid kan det oppstå feil eller farlige situasjoner fordi utstyret kontakten er koblet til, som ladestasjonen eller bilen, kan utsettes for feil spenninger. Det er også en sikkerhetsrisiko, siden kontakten ikke brukes som forventet.

Trefase-lading gir oss to fordeler: vi kan oppnå høyere ladeeffekt ved å utnytte kapasiteten i alle tre ledningen og vi kan fordele belastningen ved lading bedre i den elektriske installasjonen hvor ladestasjonen er montert.

Eksempelvis kan Tesla Model 3 og Y lade med 11 kW (28A) på 230 V trefase mot 7,4 kW (32A) på 230 V enfase. Men ikke alle modeller vil øke ladeeffekten så mye.

Mange hus i Norge har et såkalt trefase-anlegg. Det vil si at det går tre ledninger med strøm inn i huset vårt. Normalt bruker vi en eller to av de tre ledningene til lys, stikkontakter og så videre. For å fordele belastningen jevnt, deles kursene som går til lys, stikkontakter og så videre på de tre ledningene som kommer inn. På denne måten unngår vi det som kalles skjevlast, hvor det blir stor forskjell på hvor mye strøm det går i de tre ledningene.

En ladestasjon trekker vesentlig mer strøm sammenlignet med de øvrige elektriske apparatene vi har i huset. Derfor kan det være vanskelig å få strømmen jevnt fordelt hvis ladestasjonen bruker enfase-lading – med andre ord at den ikke bruker alle tre ledningene. Imidlertid kan de fleste biler lade trefase, og ved å utnytte dette vil belastningen fordele seg fint utover alle tre ledningen. Vel å merke hvis boligen har et nettsystem hvor dette er en mulighet. Og det er her dilemmaet ligger.

Usikker på hvordan du skal lade hjemme? Er du NAF-medlem kan du kontakte NAF Ladeeksperten for hjelp.

En bilist som får installert en ladestasjon hjemme som ikke oppfyller kravet i forskriften, risikerer å få problemer hvis en feil oppstår. Ikke alle biler skal lades trefase på IT-nettsystem. En undersøkelse som TU gjorde i 2021 viser at kun Tesla sier at de uten videre kan lades på denne måten. Flere billeverandører sier at garantien ikke gjelder hvis bilene ikke lades som beskrevet i standarden. Hvis en bil tar skade, kan altså bilisten sitte igjen med ansvaret og kostnaden, siden ladestasjonsprodusenten som regel krever at kunden selv undersøker om bilen tåler trefase-lading på IT-nettsystem.

NAF anbefaler ikke sine medlemmer å gå denne veien. Bor du i en bolig som har IT-nettsystem er vårt klare råd at du holder deg til enfase-lading. Det gir mer enn raskt nok lading for de aller fleste. For de som trenger raskere lading er en transformator den sikre løsningen, men dette er en kostbar løsning.

Det er ikke noe i lovverket vårt som sier at det er forbudt å lade trefase et IT-nettsystem når vi bruker Type 2 kontakten, men det er heller ikke lov helt uten videre. For å forstå dette helt må vi se på hvordan regelverket for elektriske installasjoner fungerer.

Det norske lovverket inneholder ikke konkrete beskrivelse av hva som er tillatt og ikke når det det gjelder elektriske anlegg. I stedet peker lovverket på installasjonsnormen NEK 400. Forskrift om elektriske lavspentinstallasjoner (FEL), som er en del av lovverket, sier at så lenge en installasjon utføres etter NEK 400, har den det sikkerhetsnivået som forskriften krever. Det betyr at installatøren kan gjøre installasjonen som beskrevet i NEK 400 og kun bekrefte at NEK 400 er fulgt i en samsvarserklæring. Det fullt mulig å avvike fra NEK 400, men da må installatøren dokumentere at kravet til sikkerhet i FEL er oppfylt, noe som kan være svært omfattende. Derfor er denne fremgangsmåten svært lite brukt.

Så vil det si at trefase-lading på IT-nettsystem er lov? Ja, det kan være lovlig hvis det gjøres riktig, og det behandles som et avvik fra NEK 400. Vi må dykke ned i produktstandardene for å forstå det.

I utgangspunktet åpner NEK 400 for trefase-lading i punkt 722.512.1.301, så lenge anvisninger fra produsent følges. Imidlertid stenger NEK 400 for trefase ved å kreve samsvar med produktstandarden for Type 2 kontakten (NEK EN 62196-2) i 722.55.101. Enkelt forklart beskriver ikke Type 2-standarden bruk av kontakten slik den brukes ved trefaselading på vårt særnorske 230 V nettsystem, dermed er det ikke samsvar.

I praksis vil dette si at installatøren ikke kan skrive samsvarserklæring på en installasjon av en trefase ladestasjon på 230 V nettsystem. For å oppfylle kravene i forskriften FEL, må ladestasjonsprodusent og installatør utarbeide dokumentasjon som viser at sikkerhetsnivået er minst like høyt som det vi ville fått om NEK 400 og produktstandarden var fulgt. Dette er ikke praksis i dag og dermed finnes det mange ladestasjon som ikke oppfyller lovens krav.

I første omgang er det produsenten av ladestasjonene som skal dokumentere om lovkravet til sikkerhetsnivå er ivaretatt, og eventuelt myndighetene ved DSB som skal etterprøve det. Det er ikke mulig å si noe generelt her. Det som imidlertid er helt klart at en ladestasjon må ha ekstra sikkerhetsfunksjoner som håndterer farene ved en slik installasjon.

Lurer du på hvilken ladeboks du skal kjøpe? NAF har kikket nærmere på de 10 mest solgte modellene på markedet.