Til neste år må alle som skal kjøpe ny bil betale en ny kjøpsavgift basert på bilens vekt, om regjeringen får det som den vil. Det vil slå spesielt hardt ut på elbiler, som er tyngre enn andre biler. Vektavgiften er på 12,5 kroner per kilo over 500 kg. For en elbil på 2 tonn vil det medføre 18 750 kroner i ekstra avgifter til staten, for å kjøpe en elbil.
Forslaget er overraskende, fordi regjeringen vil gjøre det dyrere å kjøpe den bilen som både regjeringen og SV mener alle etter hvert skal eie. Fordi selv om avgiftene øker, så ligger målet om elbiler fortsatt fast: Fra 2025 skal alle nye biler være elektriske.
At vektavgiften på elbil kan bremse dette målet, er én av de ti grunnene til at NAF går imot denne avgiften.
- En vektavgift på elbiler er en rekkeviddeavgift. Elbilenes batterier blir stadig større, og også mer sikkerhetsutstyr som trekker vekten opp. En sikrere bil med lengre rekkevidde blir derfor dyrere. Tall som NAF har hentet inn viser at folk som eier en bensin- eller dieselbil vil ha 500 km rekkevidde eller mer for å få en komfortabel overgang til elbil. Med regjeringens avgiftsopplegg blir det målet fjernere enn før.
- Dette er uforutsigbart for forbrukeren. Denne avgiften er ikke varslet tidlig nok og godt nok. I revidert budsjett varslet regjeringen at de vil innføre moms på elbil over 500 000 kroner fra nyttår. Manglende varslingstid slår ekstra hardt ut nå. På grunn av leveringsproblemer har svært mange bestilt bil 2022 som ikke blir levert før i 2023. Folk får altså en overraskende og uventet ekstraregning.
- Denne vektavgiften slår hardere ut på elbiler enn på bensin- og dieselbiler, fordi elbiler veier mye mer enn en tilsvarende bensin- eller dieselbil, på grunn av batteriet. Avgiften er på 12,5 kroner per kilo,på all vekt over 500 kilo. For en elbil som veier to tonn blir dette imidlertid en ekstraregning for forbrukeren på nærmere 20 000 kroner.
- Økt avgift på elbiler betyr redusert elbilsalg. Det vil bremsenedgangen i klimautslippene fra bilparken. Om økningen i elbilsalget fortsetter slik det har gjort de siste årene ligger personbilene an til å være det eneste området i Norge som faktisk greier klimakutt i tråd med Parismålene. Transportøkonomisk Institutt (TØI) har simulert hva en gradvis økning av kjøpsavgiftene på elbil kan bety for elbilsalget og klimakutt. Forskjellen mellom rammevilkårene i 2021 og en økning av kjøpsavgiftene betyr et kraftig fall i andelen elbiler av nybilsalget, og en samlet økning i utslipp fra 2023 til 2030 på 1,8 mill. tonn CO2.
- Kjøpsavgift vil ramme distriktene hardest.Elbilsalget har gått saktere i utenfor byene, men nå kommer distriktene etter. Når elbilene blir dyrere kan konsekvensen bli at folk i distriktene blir bundet til bilermed høyere driftsutgifter og økte klimautslipp.
- Det kommer en ketchup-effekt på elbilavgifter nå. Sammen med vektavgiften kommer det forslag om økte bompenger på elbil, økt omregistreringsavgift, og moms på kjøpesummen over 500 000 kr. Dette er stikk i strik med det tverrpolitiske målet om at innen 2025 skal alle nye biler være elbiler.
- En vektavgift er ikke en treffsikker avgift, fordi tunge biler ikke utgjør en større ulempe for samfunnet enn andre biler. TØI har funnet at man må opp 7,5 tonn før det er forskjell i slitasjen på veien fra bilene. På personbiler er piggdekk og ikke vekt på bilen avgjørende.
- En kjøpsavgift, som vektavgiften er, er ingen god miljøavgift. Det er fordi avgiften er nøyaktig like stor uansett om man bruker bilen mye eller lite.
- Å forsere avgift på elbil nå er å kortslutte regjeringens utredning av veiprising og framtidens bilavgifter. Det kommer to offentlige arbeider før jul som skal se på fremtidens bilavgifter: Både en utredning av veiprising og et utvalg som skal se på bilavgiftene i sin helhet. Regjeringen burde ventet med å innføre nye avgifter til man ser hva man vil med veiprising spesielt og bilavgifter generelt.
- Vektavgiften er fordyrende for forbrukeren. Sammen med momsen kan dette dreie seg om fra 40 000 - 60 000 kroner, gjerne mer. Det kan forplante seg til andre biler, øke verdien på de andre elbilene i bilparken. Dette er i stor grad biler kjøpt av folk med høyere inntekter. Dermed blir avgiften ikke bare klimafiendtlig, men også usosial. Akkurat når vanlige folk kan kjøpe seg elbil.
Kjøpsavgift på elbil er altså klimafiendtlig, usosial og dårlig begrunnet.
Innen 2030 skal klimautslippene fra samferdselssektoren være mer enn halvert. Hvordan regjeringen har tenkt å oppnå disse målene, når avgiftene på elbil øker så drastisk, har de ingen gode svar på.
Vår oppfordring til regjeringen er at høyre hånd i regjering burde ta en prat med venstre hånd. Ikke minst fordi det ser ut som elbilavgiftene er laget med venstrehånd.
