Regjeringen jobber med en nasjonal plan for hurtiglading av elbiler. I et møte med samferdselsdepartementet kom NAF med flere klare krav for å gjøre det enklere å være elbilist.
Innen 2030 må det bygges 5000 ladere på 150 kW eller høyere
Beregninger som NAF har gjort viser at det trengs rundt 5000 hurtigladere fram mot 2030. Det forutsetter at laderne som bygges fremover har en ladeeffekt på 150 kW eller høyere.
De områdene hvor mangelen på ladere er størst er hovedfartsårer som E6 og E18 – ikke distriktene viser NAFs laderapport.
Det må bli lettere å lade enn i dag
Hva ladingen koster må oppgis i kroner per kilowattime (kWt), og ladepunktene må merkes tydelig med prisen. Et straffegebyr kan inntreffe etter 25-30 minutter, slik at man stimulerer til sirkulasjon på ladeplassen og ikke får unødvendige køer.
Standarden på ladestasjonene bør være som på en bensinstasjon: Toaletter, mat, vaskebøtter, tak og lys.
Skiltingen til ladestasjonene må bli bedre, slik både Ap, SV og Sp har lovet.
Det bør etableres en maksimal grense for nedetid per ladepunkt. I første omgang må bransjen selv sørge for dette.
Strategi for destinasjonslading
Flere destinasjoner så som kjøpesentre, hoteller, alpinanlegg, utfartsparkeringer og lignende, må oppfordres til å ta inn over seg veksten i elbiler framover. Et godt utbygget nett for destinasjonslading vil dempe behovet for hurtigladere. Fordelen er at folk kan lade mens de stopper, framfor å stoppe for å lade.
Åpne løsninger for enklere betaling
Alle operatører må pålegges å åpne for standardiserte roamingløsninger. Roaming betyr at systemene til de som drifter ladepunktene og de som selger ladetjenester enkelt kan snakke sammen på en standardisert måte.
Med dette på plass slipper bilistene å forholde seg til et virvar av ladeapper og brikker. Bilistene kan med roaming velge å forholde seg til en leverandør av ladetjenester når de er på reise.
Videre må roaming bakes inn i ladeprisen så det ikke er skjulte kostnader for brukerne.
Dette vil gi oss en framtidsrettet løsning og gjøre overgangen til Plug&Charge enklere. Alternativet er å ettermontere kortlesere på 4000 ladestolper, noe som vil ta svært lang tid.
Tydelig merking av effekt
Noen ladepunkt har effektdeling, det vil si at den tilgjengelige effekten deles mellom flere ladepunkt. Hvis få lader er effekten høy, men når mange lader reduseres ladefarten til hver bil. Hvis ladepunkt er koblet til et lastdelingssystem skal operatøren i første omgang opplyse om minimum effekt, ikke maksimum som ofte er tilfellet i dag.
Nobil må oppgraderes
Nobil er en database som skal inneholde data om alle ladepunkt i Norge. Dette er en gammel database som ble etablert når stikkontakten var det vanligste ladepunktet. Nobil trenger en betydelig oppgradering. Ladepunktene må grupperes hensiktsmessig. Gamle ladepunkt med utdatert kvalitet må fjernes. Integreringen mot ladeinfrastrukturen må skje med standardiserte løsninger, ikke proprietære APIer.
Det må utlyses en ny konkurranse for utvikling og drift av Nobil. De som skal gjøre dette arbeidet må ikke være, eller ha tette bånd til, noen som drifter ladestasjoner (CPOer) eller selger ladetjenester (eMSPer).
Egne ladesteder for tyngre kjøretøy må etableres umiddelbart
Når nye ladesteder utformes må ladepunkter for personbiler ikke blandes med ladepunkter for tyngre kjøretøy. Disse må være godt adskilt slik at farlige situasjoner ikke oppstår. Det må være trygt for både barn og voksne å ta en benstrekk mens bilen lades.
Rydde opp i begrepsbruken
Både nye elbilister og erfarne folk i bransjen opplever at mange av begrepene i ladebransjen ikke brukes entydig. NAF krever at det ryddes opp i begrepskaoset.
Begrepene som brukes i den kommende strategien og i all kommunikasjon fra myndighetene må bygge på internasjonalt anerkjent begrepsbruk, det må utarbeides gode norske oversettelser og etableres en liste med definisjoner.
Upresis begrepsbruk skaper misforståelse og usikkerhet. NAF bidrar gjerne i arbeidet, og peker også på standardiseringsorganisasjonene som det beste fagorganet for dette arbeidet.
