Hvor mye betaler du i bilavgifter?

Bompenger er en avgift på bruk av bil på bestemte strekninger eller inn til byer. Hvor høye bompengene er, og om du også må betale rushtidsavgift, varierer fra bom til bom. I 2022 planlegger staten at det skal kreves inn over 15 milliarder kroner i bompenger.

Siden man slipper ut CO2 når man brenner bensin og diesel, er det CO2-avgift på kjøp av bensin og diesel. For fossilbiler innebærer dette en avgift på bruken av dem. Avgiften er laget med mål om å sette lik pris på alle CO2-utslipp. Det er et omforent politisk mål at CO2-avgiften skal øke til 2000 kroner tonnet i 2030.

Stadig flere biler går på strøm, enten som rene elbiler eller som ladbare hybridbiler. Elavgiften er en skatt for at staten skal få inn penger på strømforbruk, en såkalt fiskal avgift.

Engangsavgiften ble opprinnelig innført i 1955 som et midlertidig tiltak for å begrense «valutaforbruket». I dag brukes den til å skaffe penger til staten og stimulere til at flere kjøper biler med lave utslipp. Avgiften settes ut ifra vekten på bilen og hvor mye utslipp av CO2 og NOx (nitrogenoksider) bilen har. Elbiler har fått engangsavgift fra 2023 gjennom en ny vektkomponent for alle biler på 12,50 per kilo over 500 kilo. Elbiler veier vanligvis mer enn tilsvarende bensin- og dieselbiler på grunn av batteriet.

I utgangspunktet er det merverdiavgift (moms) på alle varer og tjenester du kjøper. På fossil- og hybridbiler har det vært merverdiavgift på 25 prosent lenge. Elbiler har vært unntatt fra merverdiavgift, men dette er endret fra 1. januar 2023. Nå er det moms på kjøpsbeløpet for elbiler over 500 000 kroner. Les mer her.

Et av unntakene fra merverdiavgift er kjøp av bruktbil, siden den ikke er en ny vare. Derfor innførte staten en omregistreringsavgift på salg av bruktbiler. Denne avgiften er kun til for å skaffe inntekter til staten. Avgiften varierer med alderen på bilen og vekten dens. Fra og med 1. mai 2022 er det omregistreringsavgift også på elbil. Avgiften for elbil er 25 prosent av det den er for fossilbiler i 2022, men fra og med 2023 er den like høy for elbiler som for alle andre biler.

Årsavgiften ble innført i 1917 som en midlertidig skatt på luksus. Den finnes fremdeles, for i 2018 ble den omgjort fra å være en avgift på å eie bil til en avgift på obligatorisk ansvarsforsikring på bil.

Avgiften kreves nå inn av forsikringsselskapet på samme faktura som forsikringen. Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter betaler høyere avgift enn andre biler. Fra 1. mars 2022 betaler elbiler full trafikkforsikringsavgift, før hadde elbiler samme sats som motorsykler.

Veibruksavgiften skal prise inn de kostnadene ved bruk av bil som faller på andre enn bilbrukeren selv, for eksempel kø, ulykker og slitasje på veiene. Denne avgiften blir i dag krevd inn når du kjøper bensin og diesel. Det er avgifter både på på fossile og biologisk baserte drivstoff. Det er ikke lagt inn en slik avgift for strøm, som er drivstoffet stadig flere biler bruker. I 2022 satte staten i gang en utredning om å flytte veibruksavgiften fra drivstoffpumpene over i et veiprisingssystem.

Vi mener at dagens bilavgifter bør endres. Vi jobber for at avgiftene ikke skal øke. Med avgifter for både å kjøpe, eie og bruke bil er avgiftssystemet både uoversiktlig og selvmotsigende. Ett eksempel er de høye avgiftene på å kjøpe nye og mer trafikksikre biler.

På grunn av at stadig flere kjøper elbil, vil politikerne endre dagens avgiftssystem. Vi mener at et nytt system for bilavgifter må belønne de som velger de mest trafikksikre og utslippsvennlige bilene, uavhengig av teknologi.

Vi mener også at det må bli billigere å bruke bilen på steder hvor det ikke finnes gode alternativer. Avgiftene må flyttes fra kjøp og eie til bruk og belastning, slik at det blir billigere å kjøpe nyere, sikrere og mer miljøvennlige biler. Bruksavgiftene må stå i forhold til de belastningene som bilen faktisk påfører samfunnet.