Lader til elbil – en enkel oversikt

Før vi forklarer standardene, må vi forklare hvordan en elbil lades.

Når du lader hjemme, på hoteller eller på kommunale ladeplasser med vanlig stikkontakt eller Type 2 eller 1, sitter selve batteriladeren i bilen. En hjemmelader er altså ingen lader i sin rette forstand, men et strømpunkt som er trygt, tilpasset og tåler høy belastning over tid. Den fysiske laderen sitter i bilen og kan for eksempel klare å lade bilen med 7,4 kW. Hvis laderen på veggen klarer å gi 22 kW, får du kun 7,4 kW, siden dette er bilens begrensning.

Når du hurtiglader på hurtigladestasjoner trengs ikke laderen ombord i bilen. Strømmen fra den kraftige hurtigladeren hopper bukk over bilens lader og går rett til batteriet. Bilens elektronikk og laderens elektronikk snakker sammen og sørger for at bilen ikke får for mye strøm. Dermed vil hurtiglading være mye raskere enn hjemmelading.

For en fersk elbilist kan kabler, standarder og ladehastighet virke forvirrende. Fordelen er at man ikke ødelegger noe på selve bilen ved å koble feil. Bilens systemer starter kun ladingen om man har gjort riktig. Men – bilen stanser ikke lading om dårlige kabler går varme og tar fyr eller strømkursen er underdimensjonert og det tar fyr i ledningsnettet.

Her er de forskjellige standardene for hjemmelading, altså lading der man bruker laderen ombord i bilen:

De fleste elbiler leveres med en kabel for lading fra vanlig stikkontakt som standard. Kabelen har gjerne en liten boks som regulerer ladingen og fungerer som en sikring. Denne lademetoden går relativt sakte – maksimalt rundt 2,3 kW i timen. Vanlige stikkontakter er heller ikke beregnet for å levere høy strømstyrke over lang tid, og dårlig kontakt og smuss kan føre til varmgang både på selve kontakten og i ledningsnettet. På stedet du vanligvis lader bilen din, for eksempel utenfor huset eller i garasjen, er det påbudt med en egen kurs for lading av elbil. Dette gjelder også om en vanlig stikkontakt brukes.

Om du er nødt til å bruke en vanlig stikkontakt, bør du justere ned ladingen til fem eller åtte ampere. Dette kan gjøres på enkelte elbiler og vil sørge for at bilen trekker litt mindre ut av kursen for å unngå varmgang og overbelastning.

Dette er en type som ikke er vanlig på stasjoner for hurtiglading, men som mange elbiler (blant annet Kia Soul i kombinasjon med CHAdeMO for hurtiglading) har for lading fra kontakter eller ladeboks hjemme. Type 1-standarden kan lade med opptil 19 kW, avhengig av laderen ombord i bilen. Type 1 blir en stadig sjeldnere standard.

Mange elbiler leveres nå med en Type 2 kabel. Den erstatter lading fra en vanlig stikkontakt dersom du har installert en ladeboks hjemme. På mange kommunale ladeplasser, hoteller og borettslag er det også denne standarden som er vanlig.

Har du bil med CCS, passer en Type 2-plugg i «halvparten» av CCS-inngangen på bilen.

Har du Tesla Model S eller X, er selve kontakten i bilen Type 2. Tesla bruker standarden til både hurtiglading og vanlig Type 2-lading i Europa. Du trenger ikke tenke på dette i det hele tatt. Kobler du til en Tesla Supercharger, hurtiglader bilen. Kobler du til en hjemmelader, skjønner bilen at det er en hjemmelader.

Opprinnelig en japansk ladestandard, som nå også Peugeot, Citroen og Kia bruker på sine elbiler. Brukes i dag av Citroen C-Zero, Citroen Berlingo, Kia Soul, Nissan Leaf, Nissan e-NV200, Mitsubishi i-Miev, Peugeot Partner og Peugeot iOn. I tillegg kan Tesla bruke denne med hjelp av en overgang, selv om ladingen da går saktere enn med Teslas egen Superlader. CHAdeMO kan lade opp til 63 kW i timen.

Denne lade-standarden er utviklet av amerikanske og europeiske bilprodusenter og tilfredsstiller flere brukere. Når du bruker en hurtiglader, bruker pluggen begge portene. Den ene delen (med tre pinner) kommuniserer med bilen, mens den andre transporterer strømmen. CCS brukes i dag blant annet av BMW, Hyundai, Opel/ Chevrolet, Volkswagen, samt Tesla Model 3. Denne kan teoretisk gi 350 kW i timen, men i praksis er det snakk om 50 til 150 kW i timen på offentlige ladeplasser.