NAF.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. De blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Les mer her om hvordan NAF behandler informasjonskapsler (Cookies).

Alt du må vite om drivstoff

Diesel, bensin, forskjelige typer gass og strøm. Her kan du lese mer om de forskjellige typene drivstoff på markedet.


Kort fortalt:

  • Diesel er et fossilt brennstoff, mens biodiesel er fremstilt fra fornybare råvarer.
  • Elektrisk energi produseres i vannkraftverk, vindmøller, bølgekraft og tilsvarende klimanøytral energi som lagres i bilbatteriet og gir energi til kjøretøyet.
  • Naturgass finnes som både fossilt og fornybart produkt. Grunnet mangel på fyllestasjoner gjør dette at naturgass ikke er et aktuelt drivstoff for privatpersoner.

Nederst i artikkelen finner du ofte stilte spørsmål.

Dette er diesel

Diesel er et fossilt (ikke fornybart) brennstoff som lages av råolje og som brukes i forbrenningsmotorer beregnet for dette drivstoffet.

All diesel som selges i Norge følger den europeiske standarden EN590. Denne inneholder normalt 93% fossil diesel og 7% fornybar diesel (biodiesel), men kan også inneholde en større mengde fornybar diesel. Diesel med 7% innhold av biodiesel omtales ofte som «B7-diesel» . Ren fossil diesel kalles «B0» (B-null).

Hvor mye som kan blandes inn av fornybar diesel avhenger av hvilken type fornybar diesel som benyttes. Det vil også være regionale forskjeller i dieselens sammensetning og dette varierer med årstidene og logistikk rundt forsyning av diesel.

Som hovedregel er en dieselmotor bedre enn bensinmotor på utslipp av CO2 som gir global forurensning (klimagassutslipp), men er mye dårligere enn bensinmotor på lokal luftforurensning (bl.a utslipp av nitrøse gasser).

Diesel som brukes av kjøretøy på offentlig vei er pålagt en «veibruksavgift». Denne dieselen er ikke tilsatt farge- eller sporstoff og er nesten fargeløs eller gulaktig. Den kan inneholde inntil 7% biodiesel og omtales ofte som «blankdiesel». Personbiler, lastebiler og busser som kjører på offentlig vei skal benytte denne type diesel.

Dette er elektrisk energi

Elektrisk energi lagret i bilbatteri brukes som energi i kjøretøy.

Elektrisk energi produsert i vannkraftverk, vindmøller, bølgekraft og tilsvarende er klimanøytral energi (i alle fall så lenge vi ikke inkluderer utslipp under bygging av utstyret og anleggene). Dette betyr at mesteparten av den elektriske energien vi bruker i Norge er klimanøytral. (Dette modifiseres noe av at Norge er del av et europeisk kraftmarked der vi importerer elektrisitet som også kan være produsert vha eks kullkraft.)

En El-bil med «norsk» el-energi på tanken vil dermed hverken ha lokale eller globale utslipp av CO2-ekvivalenter under kjøring, men selvsagt produsere like mye svevestøv fra friksjon mellom dekk og veibane som hvilken som helst annen bil av tilsvarende størrelse, dekkutrusning kjøremåte osv.

Utfordringen med elektrisk energi er at batteriene har begrenset lagringskapasitet. Dette begrenser rekkevidden til elbiler sammenlignet med biler som går på bensin eller diesel. Elbiler har også noen utfordringer ved bruk i lave temperaturer. Men på begge disse områdene er det store variasjoner i ulike typer elbiler.

Her finner du oversikt over elbilmodeller som finnes i Norge med tekniske spesifikasjoner og rekkevidde.

Dette er bensin

Bensin er et fossilt, ikke fornybart, drivstoff som lages av råolje og som brukes i forbrenningsmotorer.

All bensin som selges i Norge tilfredsstiller den felles europeiske standarden EN228. 95 oktan bensin inneholder normalt 95% fossil bensin og 5% etanol. Etanolen er i hovedsak produsert fra mais og sukkerroer/sukkerrør og er dermed fornybar.

98 oktan bensin vil enn så lenge være 100% «fossil». På samme måte som for diesel kan det være regionale forskjeller i bensinens sammensetning.

(Henvisning til ordforklaring for oktan.)

Dette er naturgass

Naturgass finnes både som fossilt og fornybart produkt. Det meste av naturgass som benyttes i Norge er fossilt drivstoff.

Naturgass må komprimeres til ca. 200 bar for at kjøretøy skal kunne frakte med seg en tilstrekkelig energimengde som drivstoff. Komprimert naturgass kalles også CNG; Compressed Natural Gas.

En annen måte å frakte og lagre naturgass på er å kjøle den ned til drøyt minus 160°C og da kaller vi den LNG; Liquified Natural Gas og LNG er tilnærmet ren metan. Ved nedkjøling reduseres volumet ca. 600 ganger og dette er derfor en effektiv måte å frakte og lagre naturgass på.

Naturgass inneholder mye metan og den naturgassen som benyttes på motorer (kjøretøy og skip) i Norge kan vi for enkelhets skyld si består av ren metan. Men metan kan også framstilles fra biologisk materiale, f.eks. søppeldeponi eller kloakkanlegg, og omtales da ofte som «biogass» eller «biometan». Forråtnelses- og nedbrytningsprosesser i naturen avgir også metan. Det fine er at metan er et definert produkt og opprinnelsen har dermed ingen ting å si for hvor egnet den er til bruk i forbrenningsmotorer. Det siste forutsetter selvsagt at gassen er renset for urenheter, men et metanmolekyl ser akkurat likedan ut om det kommer fra naturgass eller et søppeldeponi. Kjemisk formel for metan er CH4.

LPG, Liqified Petroleum Gas, kan bestå av propan, butan eller en blanding av de to. En del biler er bygget om til LPG-drift, men utbredelsen er såpass beskjeden at vi ikke bruke så mye spalteplass på det her.

Mange busser bruker naturgass i dag. Men mangel på fyllestasjoner og utfordringer ved lagring, transport etc gjør at naturgass ikke er et aktuelt drivstoff for privatpersoner i dag.

Dette er hydrogen

Hydrogen kan benyttes i vanlige stempelmotorer, men egner seg helt klart best som drivstoff til brenselceller.

I en brenselcelle reagerer hydrogenet med oksygen og danner elektrisk strøm. «Avfallsproduktet» fra denne prosessen er rent vann (H2O) og en bil som har brenselcelle og elektrisk motor vil ikke gi andre lokale utslipp enn svevestøv fra dekk/veibane.

Mesteparten av hydrogenet som er tilgjengelig i dag er produsert av naturgass, men hydrogen kan også produseres ved å spalte vann. Spalting av vann krever mye energi (strøm) og hvorvidt bruk av en bil med brenselcelle gir globale utslipp eller ikke avhenger derfor både av «råvaren» til hydrogenet og om strømmen som benyttes er fornybar (f.eks. vann- eller vindkraft).

Det er naturlig å sammenligne hydrogen med en annen utslippsfri energikilde som elektrisitet. Fordelen ved hydrogen fremfor elektrisitet er større rekkevidde. Biler med brenselceller har større rekkevidde enn elbiler som går på batteri. Utfordringen ved hydrogen er at det er mer energikrevende å gå veien om spalting av vann for å produsere energien enn å benytte elektrisiteten direkte via batteri. Dette kan gjøre drivstoffet dyrere.

Mangel på fyllestasjoner for hydrogen gjør at det pr i dag ikke er lagt til rette for bruk av personbiler som går på hydrogen i Norge. Store profesjonelle aktører innen transport satser imidlertid på hydrogen og det er derfor mulig at biler som går på hydrogen vil bli mer aktuelt i løpet av de nærmeste tiårene.

Ofte stilte spørsmål

5. mai 2021

Fant du det du lette etter?